To:______ From: Ella with love (?)

Tell me
am I your baby?
You misunderstand me,
just want a piece of your ass
Impress me
afterall I’m a lady
And dude if you bore me
i’ll send you back to your wife
You’re just a Boytoy Baby
Romance
I don’t want no romance
Just grab me with your hands
and leave when I’m done
Honey
You can keep all your money
I want you to owe me
It’s just a game that I play
You’re just a boytoy baby
Boytoy baby

vad har du gjort?

För jag kan inte säga nej
Det går inte när du rör vid mig
Inte när du rör vid mig

Men som du själv säger... det man för i for stora portioner, det vill man inte ha!
you know what you do with me, inget kan ändra på det!

Men nu har jag fått nog,
och helgen måste ta slut

livet… er helt middelmådig?

Har du noen gang kjent at du ikke er helt 100% tilfreds med livet ditt? Du har kanskje følt at du vil gjøre noe mer ut av det. Jeg tenker ikke nødvendigvis på sånne revlusjonerende ting som å dedikere livet ditt 100% til en sak. Men mer de små tingene.

Jeg har det i alle fall sånn. Jeg lever et helt sykt A4 liv for øyeblikket. Ikke helt sykt i den meningen at det er sykt, men at det er så utrolig typisk A4. Jeg går på skole, spiser middag, gjør lekser (av og til i alle fall) og er ute med venner og svømmer i ukedagene. For min egen del så har jeg virkelig ikke kapasitet nok til å fokusere på mange ting på en gang. Derfor er jeg veldig fokusert på skole og blir sliten av det. Fordi jeg vil ikke gjøre det dårlig, jeg vil være bedre enn det jeg er. Jeg vil ha det bedre enn det har. Jeg er ikke direkte misførnøyd med livet mitt, med tanke på at jeg har alt jeg trenger og litt til. Jeg har venner som bryr seg, ikke en horde på flere tusen, men en stor og utrolig god gjeng. Riktig nok spredd over alle vinder. Jeg har foreldre og familie som bryr seg, er glad i meg og stiller opp for meg. Jeg går på en skole for å få en utdanning. Jeg har fysiske problemer ja, men ikke fatale! Jeg er psykisk frisk og ellers greit. Du har kanskje merka det? ABSOLUTT ingen gnist i dette avsnittet. Fordi akkurat i dag har jeg ingen gnist. Og fordi jeg føler selv at jeg er utilstrekkelig og lever et straight-down kjedelig liv.

Jeg kan fortelle om dager som har vært helt konge.Eller helger. Som denne helga, har vært utrolig deilig og avslappet, eller forrige helg som var fullfart ( ) Og jeg har lært meg med å leve på de små øyeblikkene. Og det gjør meg virkelig glad. En fin sang- guriiii så glad jeg kan bli. En god middag- dette er igrunn toppen. En totalt meningsløs latterkrampe- får meg til å trekke på smilebåndene. Et lite kompliment- blir til en stor lykke. Og jeg tror det er dette det handler om. Øyeblikkene. For man kan jobbe i en jobb man elsker, men kjenne at det blir kjedelig og hverdagslig. Man kan være i et forhold og være kjempeforelska, men gro litt inn i det og ta det for gitt. Man kan ha venner og tenke, herrli for en tiltaksløs gjeng (må bare nevne at dette var ikke noen eksempler fra mitt liv). Men så en dag på jobben; gir en kollega et kompliment. Eller en dag med din kjære, og han/hun har laget noe fint til deg, eller for eksempel at en venn av deg har snakka hyggelig om deg til andre og snakker “oppbyggende” om deg. Dette er de små tinga som gjør livet verdt å leve (among others).

Ja, vi lever kanskje et middelmådig liv, men da lever vi i så fall et middelmådig liv som er verdt å leve. Menneskene rundt oss og tingene rundt oss gjør det verdt å leve. Øyeblikkenene.

 

Nå kommer jeg til å skrive om litt mer følelsesladde ting så det er bare for spesielt interesserte…

i morgen…

… da skal jeg oppdatere! Da har jeg tid

Hatt en fin dag med fæmlin i dag. Pappan min som har bursdag og greier Happy b-day to you!

my masquerade

“Grant my last request and let me hold you”

- Paolo Nutini

 

I´ve been living most of my life behind a mask. Hiding the inner me, to avoid exposure. I HATE to let people know if I´m not ok, that I´m not fit as a fiddle. But still I don´t mind telling people that I´m physically in pain. The reason for this is because I´ve felt like I need an excuse for not being in the roof, up against the wall and letterary flying around. Honestly, I´m just not that kind of a person. I can be sometimes, but I´m not always like that. I haven´t lied about my physical problems,- they are honest. But I may have been understood as a hypochondriac, which I´m not.

Anyways… I have chosen to be sincere. I´ll tell you when I don´t feel great. I´ll find someone to talk to if I have problems. I´ll be the same Ella, I´ll just be all of me The reason for this is… IT IS REALLY NOT GOOD TO SHUT SOMETHING INSIDE! I´ve done it. I know how it is.. It haven´t done me any good. Not at all. Quite the opposite. I had a wake-up-call the latter night. Even though it scares the crap out of me; to be honest about everything that is, I´m going to go through with it. Because shutting it inside my brain only makes me more sad and honestly gives me a bad self confidence.

The qoute isn´t really relevant, I just thought it was a nice line from a song

 

Just as you know..

There are certainly some things I deffinately can live without!

Dream!

This assignment is really getting to me!

What is actually romantic? Yeah I know it is a literary era, relations between people and description of a persons character. What is the realization of the word? What does it mean in the real world? What does it mean to you?

And how do I set up an essay? How can I start a discussion on what is romantic? Should I talk about personal experienses? I know you probably don´t care; I´m just a itsy-bitsy bit frustrated right now. I had to get it out…

I had a dream last night… I´m going to write it to you. But as an excerpt from a book, ´cause thats how i dreamt it.

She sat there. In the empty couch looking out the window. The coffee she held in her hands was getting cold from all the thinking. Her head was empty as a classroom in the summer, still she couldn´t stop thinking. She rewined the pictures in her head. The pictures of him standing at the busstation a cold winterday, looking at her bus leaving. As the bus slowly drove out on the highway, his tall figure threw a long shaddow. His face invisable.

The couch felt like a big room as the thoughts ran through her mind. The sound of her doorbell pulled her away from unconsciousness. Who could that be? As she opened the door the wind blew a fresh breeze into her face. She couldn´t believe her own eyes. There he was. Standing with the greatest smile she had ever seen. The song she loved played in the back of her head. “When you smile you shine like the month of may.” No other words could be more appropriate.

“I´m sorry it took me so long too find you.” he said with a mind blowing smile

“Uhm.. It´s ok” she stammered.

They spent the evening memorizing and talking. All the things she missed out on. She couldn´t believe it, and there he was sitting right next to her. Being the man she always imagined him to be. Down to earth, good looking and very polite.

The next morning she woke up in her own bedroom. A sudden despair came to her. Had it all been a dream? She hardly dared to open her eyes too see if he was present. Or if it had been her imagination coming to the better of her. As she opened them, she saw him sitting right next to her, looking straight into her eyes.

“Good morning, my love. You look beautiful”

Gimleveien 42B

Ja, dette er vel å merke noen år siden.. Men sivilstanden er uforandret Denna jenta er kul, AME; jeg digger å bo med deg i verdens fineste og besteste leilighet

Romantikk vs. romantisk

Jeg har fått en oppgave på skolen. Oppgaven går ut på at jeg skal skrive hva jeg forstår med uttrykket “romantisk”. Kan du tenke deg noe så klissete? Oppgaven skal skrives ut i fra et synspunkt der jeg tar med med tre av verkene vi jobber med på skolen. Det vil si, jeg må snakke om Shakespeare´s “Romeo og Juliet”, Austen´s “Pride and Prejudice” og den 18. sonnetten til Shakespeare; “Shall I Compare thee to a Summer´s Day” Her blir det mye kliss og klass.

Der jeg kjenner jeg er litt stuck er å finne ut hva som er romantisk, når jeg ser gjennom disse verkene! Problemet ligger vel først og fremst i det at romantikk kan defineres så vanvittig forskjellig fra forskjellige mennesker. Jeg for min del er en sinnsykt romantisk person, men det er bare veldig spontant. Du kan kalle meg en spontanromantiker! Og i tillegg har jeg ideer om hva som er romantisk, for meg. Men det er ikke alltid det er disse tingene som er romantisk for andre.  Det jeg egentlig mener, er at det er vanskelig å skille ut hva som er romantisk i disse verkene, fra hva som ikke er det. Kanskje jeg oppfatter noe romantisk som forfatteren ikke mener var romantisk i det hele tatt, og på den andre siden; at jeg misser noe som visstnok er kjemperomantisk, men jeg ikke synes er det. Da har jeg bæsja på leggen da.

I tillegg må jeg diskutere romantikk.. Åssen kan man gjøre det? Det blir bare selvmotsigende. Så hvis du har noen tanker, føl deg fri til å dele dem. Inspirasjon er ikke feil

btw; jeg søkte på google for å finne et fint bilde som passa til “romantikk”. Spennende! Ikke helt etter min forventing.